Det blanke burgunder gulvet har allerede blitt nevnt, men her kommer det igjen i godt dagslys. Blank 80 maling er brukt både her, på piondøren og på de lysegrå kjøkkenveggene. Blomsterkjolen har jeg hatt i åresvis, og er en av mine absolutte favoritter. Den er tung i stoffet og har en råklippet kant nederstet og blir aldri krøllete. Veldig praktisk for ei som ikke stryker. En annen favoritt har også plass på soverommet: Marimekko-tekstilet jeg kjøpte på en nettbutikk en gang for lenge siden. Jeg spente det opp på en ramme, og siden har det alltid hatt en fin plass. Møblene er kjøpt eller fått brukt slik som det aller meste vi har, bortsett fra vår nye seng på 120 som står midt på gulvet med utsikt ut verandadøren. Grammofonen er en herlig sak som jeg alltid har sansen for, og denne ble kjøpt inn som rekvisitt til min forrige kortfilm. Den har også vært til inspirasjon til denne printen, og har til og med preget et singelcover. Vel, det ble kanskje mye oppramsing og mye mindre følsomt enn i går, men ingen dager er like. Og gårsdagens mer poetiske innlegg med bilde av trærne er forøvrig utsikten fra soverommet.