I begynnelsen av januar så det ut som på øverste bildet, men nå i midten av mars har det lille røde teppet byttet plass og stolene byttes det i mellom stadig vekk. Skjenken har kommet ned, og hyllene tatt turen opp. Den lille hylla som er en del av kjøkkeninnredningen der til høyre har stått tom ganske lenge. Den samler bare støv i den høyden der og ved en passasje som blir brukt utallige ganger i døgnet. Bikkja som fyker forbi og i det hele tatt. Har tenkt at vi kanskje kan lage blomsterkasser der, tre små etasjer helt grønt, eller bare rive bort alt. Eller noen gode tips? Nå synes jeg bare de er i veien.

Dagens blodappelsinjuice. Det er nok den beste juicen. Og leftovers fra den fine blomsten som plutselig takket for seg.

Er det slik det pleier å være – at man stadig flytter rundt på tepper og møbler, og maler stadig vekk? Eller er målet å finne en ting, feks en sofa, og tenke at der skal den stå for alltid? “Her er sofaplassen” liksom? Jeg tenker at mye av det vi har kommer vi til å fortsette å ha, og mye blir sikkert solgt og byttet ut ettersom tiden går, men tanken på å låse seg til hvilke rom som huser hva, det synes jeg er en slitsom tanke. Tenk om vi fortsatt hadde hatt det store hvite langbordet på kjøkkenet og tenkt at slik må det være fordi her forventes det av andre at vi skal ha plass til 12-14 stykker til bords samtidig. Heldigvis bestemmer vi selv hvordan vi vil ha det, men føler man det alltid slik? Kjør på sier jeg, gjør det til  d i t t  hjem ut i fra hva du liker!