Det er mye hygge. Og mye uforutsigbarhet. Men hyggen er så himla god! To år har dyrene brukt på å lære hverandre å kjenne, så nå oppholder de seg ikke lenger i hver sin etasje. Kanskje det var den voldsomme kulden som fikk hele gjengen til å trekke mot ovnen på kjøkkenet, og fant ut at det var en god ting. Tåka ligger lavt og sola skinner om hverandre, man vet aldri hvilket skue man våkner opp til eller hva man betrakter når vi setter oss med lunsjen. I dag sitter vi inne i et mørkt studio, og følelsen til verden utenfor opphører. Men jeg tipper at det ser omtrent slik ut hjemme akkurat nå.