Å som jeg liker naturlig lys. Og så magisk det blir når det dytter seg selv gjennom gardinene. De var fortsatt lukket siden i går kveld, etter en sen kveldsmat med stearinlys. Jeg fortsatte å ha dem lukket slik for morgenkaffen også, klarte ikke la være å holde på den atmosfæren. Men så kalte virkeligheten og jeg måtte komme i gang med dagen. Gosh, så mye som skjer, som gjør meg ute av stand til å gjøre ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort. Går det an å stenge resten av verden ute der bak gardinene? Men jeg kjøpte faktisk resten av malingen i dag og ble ikke sittende bak de gardinene, så det bør ikke bli lenge til dere får noen bilder fra det “nye” blekkgrønne rommet. Hvor det flotteste naturlige lyset treffer hver dag.
Translation: Oh how much I love the light. And how magical it gets when it pushes it self through the curtains. They were still closed since last night, after a late candlelight supper. I leaved them closed like this for my morning coffee too, just could´t resist to keep the atmosphere like that. But then reality called and I had to get started with the rest of the day. Gosh, so much happens, which makes me unable to do things I wish I had done. Is there any way to keep the rest of the world away behind those curtains? But I actually bought the rest of the paint today and didn´ t get stuck behind those curtains, so it won’t be to long before you get some pictures from the “new” inky green room. Which has the sweetest spot of natural light every day.
Comments