Min mann og jeg så en svart gammel og tung lukket dør med en ringeklokke i Liverpool. Det var et skilt “antiques” ute. Vi ringte på. En eldre mann med alpelue åpnet døren og syntes det var bra vi kom, slik at han kunne gå ut og kjøpe seg en sandwich. Jeg spurte om jeg kunne fotografere, og klart jeg kunne. Så han var fornøyd, og det var vi og. Og for et sted! Jeg visste ikke slike plasser eksisterte i virkeligheten. Det gjorde hjertet varmt. I andre etasje fant vi en annen mann som var glad for å se oss. Han fortalte om Liverpool and hans arbeide med å restaurere og trekke om gamle møbler.

Så bank på dører og ta en sjanse. Jeg kjøpte med dette familie-bryllupsbildet hjem fra dette stedet, både som et minne og for å tilføye mer til min “gamle rare sort hvitt fotografier” samling.

Translation: My husband and I saw a black old and heavy locked door with a door bell in Liverpool. There was a sign “antiques” outside. We rang the door bell. An elderly man with a beret opened the door and thought it was nice we came, so he could go out and buy himself a sandwich. I asked if I could take pictures in there, and of course I could. So he was happy and we too. And what a place! I didn´t know this existed in real. It made my heart warm. Upstairs we found an other man happy to see us. He told us about Liverpool and his work with fixing and upholstering old furniture. 

So knock those closed doors and take a chance. I brought this family wedding portrait back home from this place, both as a memory and to add more to my “weird b&w old photographs” collection.

LEAVE A COMMENT