I dag ble jeg litt matt. Både av herligheter og pris. Jeg hadde høy puls og lyst på mye men endte opp med ingenting. Jeg hadde så definitivt likt å ha disse hundene på et skap som jeg flyttet ned på kjøkkenet i dag (bilder kommer!). Men når de koster like mye som vi bruker på tøy på tre år, så lot jeg de være igjen. Men jeg kommer til å tenke på dem. Og det er noe av det spennende med marked også – ikke bare hva man eventuelt måtte komme hjem med av pynt, smykke eller møbel – men følelsen som sitter i en etterpå. I dag fikk jeg en følelse av eventyr. Noe magisk og uoppnåelig og drømmende.  Og en følelse av å ha blitt mer selektiv, og at jeg er inne i et eller annet slags skifte når det gjelder hva som appellerer. Det er også en litt merkelig følelse. Det har vært mye femti- og sekstitall de siste 10-12 årene (hvor fortsatt mye taler til mitt hjerte), men så er det som om at jeg begynner å bevege meg lenger bakover jo eldre jeg blir. Jeg er spent på fortsettelsen.