Endelig i mål! Vi nyter rommet til det fulle, og jeg sitter i divanen med stor pute bak ryggen, bena på puffen og med en kaffe i hånda for det meste. Enda en favorittplass! Jo mørkere fargene blir, og jo mer dristig jeg går til verks, jo bedre trives vi. Dette rommet er musikkverkstedet vårt – her lages demoer, her rettes gitarhalser og det er her man nå prøve å få plassert alt småplukket. Og det er her vi jobber veldig ofte. Det er verksted for ting som skal limes og pusses, og det formes manus og søknader. Lampa over verkstedetbordet fikk endelig sin plass! Den har tilhørt huset i all tid, og vi fant den på loftet. Hvilken skatt, og så flott den skinner i det blanke svarte taket. Så kan man igjen spørre seg hvorfor jeg ikke har gjort dette for lenge siden?

 

Links for the posts made about the process in this room:

Making shelves

The process

 

The big print on the wall is one of the pictures my husband took of me when we celebrated our anniversary in England. It´s dark and a little scary, but carries the nicest feeling.

 

Translation: Finally done! We enjoy this room so much, and mostly I sit on the daybed with a coffee. Another favorite spot! The darker the rooms get, and the more bold I get, the better we like the house. This room is our music atelier – we make demos, fix guitar necks and we have to find a place for all the small things in here. And we work a lot from here. We make things, write scripts and applications. And the lamp over the big table we found in the addic, and it has always belonged to this house. It shines like a treasure in the max shine black ceiling. And again I can ask myself why I havn´t done this a long time ago?