Det er lett å fall for fristelsen å fotografere dyrene. Og jeg tenker at det får være greit, så får dere heller si i fra om det blir for ofte. De uttrykker en ro som jeg bare kan misunne. Kanskje det er derfor de tiltaler meg så mye der de ligger rett ut og aner fred og ingen fare. Det må være godt. Hunden har egen madrass, men om han kan snike seg til det halvnye ullteppet eller klarer å lage et lite rede av plastteppene i gangen på natterstid så er det en seier. Og den gleden skal han få ha. Aldri er han i en sofa eller seng, og er ikke i samme rom som oss når vi spiser, så han er jo som en drøm. Så får vi bare tåle at det ser ut som det gjør de gangene han seiler inn i gangen fra jordhaugen ute, og skynder seg å ta en runde innom alle rom før vi rekker å få sukk for oss.