En rask oppdatering fra Villa Betula i dagens torden og regn. Her er maleriet jeg har nevnt (her, her og her)! Mannen min laget rammen til meg, og jeg strakk opp noe billig hvitt stoff (og whoop whoop, veggen ble grønn også). Jeg har brukt maling jeg hadde tilovers fra de andre rommene og noen småtuber med maling jeg hadde fra før. Den blå fargen på lerretet er fra gulvet på verkstedet, fargen på huden er petrol fra taket på badet og jakken er mulberry fra gangen. Gjenbruk, gjenbruk og gjenbruk – det funker så bra! Jeg startet med å tegne på lerretet med kritt og lot det være sånn i mange ganger for å få følelsen av det. Og plutselig en søndag begynte jeg å male, og det var ferdig på 2-3 timer. Jeg har brukt en halvtimes tid på å fikse litt på det i etterkant, men akkurat nå føler jeg det er ferdig. Jeg tror denne øyeløse damen kommer til å få et liv utenfor Villa Betula også, men mer om det senere, når hun måtte føle seg klar! Jeg kunne sagt mye om hva jeg ser i maleriet, men jeg vil heller vite hva du ser i det og legg gjerne igjen en kommentar om det.
Translation: a quick update from Villa Betula in todays dark thunder and rainy weather. This is the painting I´ve been mention (here, here and here)! My husband made the frame for me, and I stretched some cheap white fabric on it (and whoop whoop the wall turned green too). And I´ve used leftover paint from the other rooms and some small tubes with paint that I had. The blue on the canvas is from the floor in the music atelier, the colour of the skin is petrol from the bathroom ceiling and the jacket is mulberry from the hallway. Reuse, reuse and reuse – it works out so well! I started of by drawing on the canvas with chalk and just left it like that for many days just to get the feel of it. And suddenly on a Sunday I started painting, and it was as good as done in 2-3 hours. I´ve spend a half hour fixing a little after that, but right now it feels done. I think this no-eyed woman will get a life outside the house too, more about that later, when ever she´s ready! I could say much about what I see in this painting, but I would rather like you to share your perception of it and feel free to share it in a comment.
LEAVE A COMMENT
[…] har en kul blogg også – Desire to Inspire. Premien var et skikkelig stort printet lerret av mitt første maleri, og i dag sendte jeg det til Canada for å møte Kim ? Mange linker i dag, men de er alle verdt […]