Det var noe med sola som kom inn i går. Og det er noe med skygger. Mønstrene, fordreiningene, forlengelsene. Livet i de tilsynelatende flate og tomme silhuettene. Det fikk meg til å forlate middagsbordet for å fange dem akkurat når de kom. Og så gikk de igjen, og jeg kunne fortsette med maten. Og nå er det vel snart tid for en runde kinasjakk.