Og her kommer del II med vintagetøy!

Nok et par favoritter på topp. Den svarte blomstrete skjorta kjøpte jeg på en bruktbutikk i Hamar for kanskje fire år siden, og jeg husker den hang på et rundt stativ med sikkert flere hundre plagg til. Det er en slik følelse av at man nesten må løpe fordi man føler brått at hele verden plutselig vil ha den. Selv om der hadde den sikkert hengt lenge. Den ser litt eksklusiv ut og faller litt tyngre enn bomull. Knappene var ikke bra, så jeg kjøpte noen knoppete knapper og byttet dem ut, og det gjorde at den ble perfekt i mine øyne. Den lilla genseren ved siden av, som jeg også viste for noen dager siden, er en kort danske. På lappen inni står det Micha. Jeg liker alt med den.

Denne er nok fransk. Det som gjorde at jeg falt for den noen år tilbake var den firkantede halsen med knappene på siden, og de råklippede kantene. Jeg liker det veldig godt når kjoler har et stoff som gjør at de bare kan klippes rett av uten at de rakner. Strikk i midjen, enkel og fresh farge.

Enda et arvegods skjerf, veldig mye brukt. Fargene passer til så mye, og fiskebeinsmønsteret gjør det flott. Vesten fant mannen min til meg første gang vi var i London. Igjen – farger jeg liker godt. Vest er det riktignok ikke så ofte jeg går i, og dette er min eneste. Jeg liker best å ha noe utenpå også, og ikke bare inni. Fin for lag-på-lag.

Kjolen er så mye brukt at den egentlig venter på reparasjon. Men så har ikke symaskina stått fremme på sikkert tre år, så et par hull går foreløpig i kategorien sjarme. Denne passer meg så godt at man skulle tro den var sydd til meg. Slik føles det. Også et “høy-puls-funn” igjen, for første gang over en kåpe. I desember for drøyt et år siden, midt i julerushet i New York, der hang denne. Innerst i butikken. Altfor classy for meg kanskje tenkte jeg, men er det noe jeg har brukt de to siste vintrene så er det denne! Ikke til flotte kjoler, men når jeg skal i matbutikken eller hente posten. Hadde jo ikke trengt å ha den om den bare skulle henge der til pynt! Wow, den er god og varm. Sofistikert og fremtredende. Jeg har aldri vært redd for farger, og det å gå i rødt gjør meg ingenting, tvert i mot. Jeg synes den var litt dyr. Ikke for at den ikke var verdt det, men bare det å reise til NY gjorde lommeboka veldig slunken. Men – for en god unnskyldning jeg fant – denne trenger vi som rekvisitt i min neste kortfilm! Og tro meg, slik ble det! To be continued.