Ikke får jeg jobbet, og malepenselen farer bare over et halvt dusin planker før den legges ned igjen. Det blir hverken film, musikk eller nymalt rom av slikt. Solen lokket meg riktignok ut for å gi noen planter ny jord og større potter, men så virker det som at det blir med det. Et vacuum hvor tankene egentlig jobber på høygir og man står tom tilbake, og uforutsigbarhet er bare forbokstaven. Men det skal gå bra, så lenge jeg ikke kaver hysterisk for å komme meg ut av det. Bare være her til det slipper taket.

Translation: I can´t seem to get any work done, and the paintbrush are just laying there. It´s not possible to make film, music or paint a room when it´s like this. The sun got me out to do some replant, but I think that´s it. A vacuum where my thoughts work so hard, and I´m just left empty on a place where unpredictability is just the first letter.  But it will work out, as long as I don´t try to get out of it trough hysteria. Just dare to stay in it until it´s gone again.